|
|
|
|
Leksikonredaktør:
Nettansvarleg:
Distriktsredaktør:
Copyright:
NRK Sogn og Fjordane
|
|
| |
Samferdsle i Høyanger og Balestrand: Ferdsla på Sognefjorden | Seglbåt oppankra ved eit naust i Balestrand. (Foto © Fylkesarkivet) |
I 1648 vart skyssordninga i Noreg organisert. Det vart skipa skysstasjonar langs kyst, fjordar og i dalføra, og innført skyssplikt. Publisert 17.10.2001 10:18. Oppdatert 24.07.2002 11:50.LYD OG VIDEO
Plikta innebar at bønder og andre småkårsfolk måtte sleppe alt arbeid og stille som skysskarar når skysskaffaren på skysstasjonen kalla dei inn. Arbeidet som skysskar eller rorskar måte dei utføre utan vederlag, og gjaldt all skyssing av "kongens og kyrkjas menn" - d.v.s. embetsmenn. Dei som ikkje oppfylte skyssplikta, fekk bøter og straff.
JektehamnerLangs hovudløpet i Sognefjorden finn ein ei av dei beste naturlege hamnene bak Kvamsøya. Det var her kong Sverre samla skipa sine før Slaget ved Fimreite i 1184.
Seinare har Kvamsøy vore ei god hamn for jekter som sigla i fjorden. I Kvamsøysundet finst merke etter fleire båtfeste der jektene kunne fortøye når dei søkte hamn. Liknande båtfeste finn ein i andre typiske jektehamner i fylket, som Klævoll i Høyanger kommune og Flotøyna ved Bryggja i Vågsøy kommune. Også ved Holmen i Balestrand var det ei lun jektehamn.
SkysskifteLangs nordsida av ytre Sognefjorden var Leirvik, Klævoll ved Vadheimsfjorden og Flesje ved Balestrand skysskifte. Postruta gjekk også innom Alværa og Måren.
Sjå også:
· Skysstasjonen Klævoll
· Futegardane i Bjordal og Alværa
· Kapteinsgarden Måren
· Ferdsla på Lærdalsfjorden
· Ferdsla på fjorden i Vik
· Ferdsla på Lærdalsfjorden
SE OGSÅ
|
|
Finn fram i Fylkesleksikonet!
|
|
| |
|
SOGN OG FJORDANE FYLKE, TEMASIDER
|
|
|
Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå.
Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.
| |
|
Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?
| |
|
Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.
| |
|
Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.
| |
|
I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?
| |
|
Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.
| |
|
Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.
| |
|
I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
| |
|
|
|
|