SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Historia i Hyllestad:

Kvernsteins-bygda

Berga ved Åfjorden ber preg av at det er hogd ut kvernsteinar. (Alle foto: Asle Veien, NRK)
Berga ved Åfjorden ber preg av at det er hogd ut kvernsteinar. (Alle foto: Asle Veien, NRK)
I fjellgrunnen kring Åfjorden finst det granatglimmerskifer, med isprengde granatar og
staurolittar. Dei isprengde steinkorna er spesielt harde og slitesterke.

Publisert 27.02.2002 10:59. Oppdatert 30.01.2003 09:30.
LYD OG VIDEO  Lyd Video
Desse bergartene finst det rikeleg av kring Rønset og Berge ved Åfjorden, og ved gaden Myklebust. Den spesielle steinen la grunnlaget for ei av dei eldste industriverksemdene på Vestlandet: Kvernsteinsindustrien i Hyllestad.

Liknande kvernsteinbrot fanst i Selbu, Sømna, Salvær, Sørreisa, Rana og Vågå. Den største produksjonen var i Selbu i Sør-Trøndelag.

Steinkrossen i Eivindvik

Steinbrota har truleg eksistert frå forhistorisk tid. Ein av dei store keltisk/angliske steinkrossane I Eivindvik (sjå Gulen kommune) frå ca. 900-1000 e. Kr. er hogge i glimmerskiferfelta i Hyllestad. Den andre steinkrossen i Eivindvik har også tydelege merke av å ha vore hoggen i eit kvernsteinbrot.

Gamal eksportnæring

Ei skipslast kvernsteinar frå Hyllestad under vatn i Alverstraumen i Lindås.
Produksjonen i Hyllestad har vore størst til og med mellomalderen, som vert rekna fram til 1537. I berga kring Rønset er det hogge titusenvis av kvernsteinar som vart eksporterte heilt til Island, Tyskland og dei baltiske landa. Det vart også framstilt spesielle ljoresteinar av bergarten.

25 store steinbrot

Kvernsteinhogginga i Hyllestad var konsentrert til glimmeskiferberga i stranda på nordsida av Sørefjorden. Dette er ein våg eller liten sidearm til Åfjorden. Her ligg dei største kvernsteinbrota under gardane Rønset og Berge. Her kan ein framleis sjå store bergfelt der tusenvis av steinar er hogne ut. Nokre halvferdige emne for både handkverner og vassdrivne kverner heng framleis fast i berget, og store slagghaugar og vraka emne vitnar om stor aktivitet.

Kring Åfjorden er det registrert 25 store steinbrot innanfor eit område som strekkjer seg 20 kilometer. Det samanhengande feltet Gjære - Haugane er på 300 dekar.

Levande steintradisjon

Torbjørn Løland har ført vidare dei gamle kvernsteinstradisjonane med verksemda Åfjordstein AS ved å hogge handkverner, smykke og suvenirar av glimmerskifer.

Kvernsteinpark

I 1995 starta kommunen "kvernsteinsprosjektet" som m.a. tek sikte på å sikre kvernsteinsbrota og byggje ein "kvernsteinpark". Parken skal fortelje om den særeigne og eldgamle industrien, og han vert opna i juni 2002 av Kong Harald.

I 2000 gav historikar og forfattar Johs. B. Thue ut boka "Livets Steinar" (Skald Forlag) om kvernsteinindustrien i Hyllestad.

Sjå nyheitssak:
· Kvernsteinsparken opna




MEIR OM HYLLESTAD 
Hyllestad kommune

 
Aviser og media i Hyllestad
Historia i Hyllestad
Industri og næring i Hyllestad
Kjende personar i Hyllestad
Kommunehistoria i Hyllestad
Krigshistoria i Hyllestad
Kraftforsyninga i Hyllestad
Kyrkjer i Hyllestad
Samferdsle i Hyllestad
Skular i Hyllestad

 
Lyd frå Hyllestad
Video frå Hyllestad
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no