|
|
|
|
Leksikonredaktør:
Nettansvarleg:
Distriktsredaktør:
Copyright:
NRK Sogn og Fjordane
|
|
| |
Historia i Sogndal: Internasjonal handel på LusakaupangLusakaupang var først og fremst ein marknadsstad for byte av varer: Jarnbarrar og jordbruksprodukt som m.a. korn, tjøre, trelast og never frå Sogn og Valdres vart bytt mot salt, fisk og byvarer. Publisert 07.04.2003 08:51. Oppdatert 30.05.2003 14:19.Utgravingar viser at her vanka det engelsk og tysk keramikk, kokekar i kleber og glasperler og andre prydting i edle metall og elfenbein. Truleg kom kjøpmenn direkte frå utlandet med slike varer til Lusakaupang.
Frå slutten av 1200-talet fekk slike "kaupangar" eit slags handelsmonopol i kongeriket.
Etter at kongen i 1294 sette forbod mot at tyske kjøpmenn (hanseatar) kunne drive eigen handel nord for Bergen, tente kaupangar lengre nord som ein slags satelittar for Bergen. Dei vart oppsamlingsstader for varer som skulle førast til Bergen og eksporterast derfrå.
Tre av dei som dreiv handel i stort med utlandet på 1200- og 1300-talet, var sogndølene Eirik Skare, Jon Stål og Torgeir av Stedje. Dei eksporterte m.a. varer til England og Island.
Skipa som vart nytta i handel til og frå Lusakaupang var store, for då kong Magnus Erlingsson stemna inn mot slaget ved Fimreite i 1184, trudde vaktmennene til kong Sverre Sigurdsson først det var handelsskip som kom siglande, og ikkje krigsskip - sjå: Slaget ved Fimreite.
SE OGSÅ
|
|
Finn fram i Fylkesleksikonet!
|
|
| |
|
SOGN OG FJORDANE FYLKE, TEMASIDER
|
|
|
Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå.
Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.
| |
|
Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?
| |
|
Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.
| |
|
Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.
| |
|
I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?
| |
|
Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.
| |
|
Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.
| |
|
I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
| |
|
|
|
|