SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Samferdsle i Askvoll:

Ferdsla på sjøen i Askvoll

M/S Sunnfjord ved kai i Askvoll tidleg på 1950-talet. Foto: Kåre Ness
M/S Sunnfjord ved kai i Askvoll tidleg på 1950-talet. Foto: Kåre Ness

Skysstasjonar i Askvoll

I den gamle ordninga med skyssplikt, var det skysstasjonar i Sauesund, Staveneset og i Notaneset i Flokenes ved Førdefjorden.

Publisert 29.08.2002 12:58. Oppdatert 05.12.2006 11:36.
LYD OG VIDEO  Lyd Video

Dei første dampskipsrutene

Handelsstaden Sauesund - den gamle skysstasjonen på austsida av Atløy, vart stoppestad
då Fylkesbaatane starta sine ruter i 1958. I 1860 vart dampskipsstoppet flytta til Presteøya sør for Askvoll.


STOPPESTADER:

Askvoll sentrum

vart stoppestad i 1880. I 1886 er kaia i Askvoll komen på plass. Kjøpmann Tallak H. Stang (sjå: Handel, hermetikk og brann på "Gamlekaia") var ekspeditør. Askvoll vart ein av dei viktigaste stadane for Fylkesbaatane i Sunnfjord, med opptil
16 rutestopp i veka kring 1920. På 1950-talet hadde bygda 26 båtstopp i veka.
I 1956 vart det bygt ny kai på Kråkholmen.

Flokenes

fekk rutestopp av Fylkesbaatane i 1887. Første tida vart dampbåten borda ved Merkesvik, men i 1911 vart det bygt kai på Flokenes.

Kaia på Yndestad.

Yndestad

fekk rutestopp av Fylkesbaatane frå 1887, og hadde ruter fram til 1953, då vegen til Stongfjorden kom.

Bulandet

fekk rutestopp av Fylkesbaatane i 1880-åra.

Kvammen

fekk rutestopp av Fylkesbatane i 1890.

Holmedal

fekk rutestopp av Fylkesbaatane ca. 1894, då industrimannen Industrigründeren Johan Jensen bygde kai og vart ekspeditør.

Stavenes

fekk rutestopp av Fylkesbaatane frå 1895.

Værlandet

fekk rutestopp av Fylkesbatane frå 1895.

Kumle

fekk rutestopp av Fylkesbaatane like før 1900.

Herland

fekk rutestopp av Fylkesbaatane like etter 1900.

Hindøy

- ei lita øy nordvest for Atløy - fekk rutestopp av Fylkesbaatane på 1880-talet, men denne vart lagt ned etter kort tid.

Stongfjorden

fekk fast rutestopp av Fylkesbatane kring 1907 då aluminiumsfabriken vart bygt, men hadde hatt nokre sporadiske stopp tidlegare.
MB Stangfjord var m.a. brukt til sjuketransport frå Stongfjorden. I 1985 vart båten kjøpt tilbake til bygda. Her ved Jensbua i Fjaler. Foto frå Sogeskrift for Askvoll kommune

Høyvik

fekk rutestopp av Fylkesbaatane på 1920-talet, men miste rutene i 1977, etter at det var kome vegsamband til Gjervik og fergekaia der i 1975.

Vårdal

fekk rutestopp av Fylkesbaatane i 1935.

FERJESAMBAND:

Ferjesambandet Askvoll-Gjersvik

på Atløy vart opna i 1971.

Ferja Dale-Bygstad-Eikenes

Ruta gjekk som heilårsrute fram til vegen Osen-Dale vart opna i 1958.

Ekspressbåt

Askvoll er i dag stoppestad for ekspressbåten Bergen-Måløy.

Atløy-kortet

var ei prøveordning med spesial-rabatt på fastlandsferga for øybuarane – eit tiltak for å stimulere vekst og busetjing på Atløy. Kortet vart teke i bruk på slutten av 1990-talet, men ordninga vart avvikla etter nokre år.

MEIR OM ASKVOLL 
Askvoll kommune

 
Aviser og media i Askvoll
Historia i Askvoll
Industri og næring i Askvoll
Kjende personar i Askvoll:
Kommunehistoria i Askvoll
Krigshistoria i Askvoll
Kyrkjer i Askvoll
Samferdsle i Askvoll
Skular i Askvoll
Verd å sjå i Askvoll

 
Lyd frå Askvoll
Video frå Askvoll
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no