|
|
|
|
Leksikonredaktør:
Nettansvarleg:
Distriktsredaktør:
Copyright:
NRK Sogn og Fjordane
|
|
| |
Historia i Aurland: Aabelheim | Det gamle Meidell-huset vart rive i 1830, og sokneprest Ole Aabel bygde dette nye huset i empirestil på tufta - kalla Aabelheim. Aabel nytta då ein del bygningsdelar frå det gamle huset etter oberst Meidell. |
Midt i den tette husklynga på nordsida av middelalderkyrkja Vangen kyrkje ligg eit gamalt, herskapeleg hus. Dette er "Aabelheim." Publisert 12.12.2003 10:59. Oppdatert 13.01.2004 11:45.Den første " kondisjonerte" som slo seg ned der Aabelhuset står, var sjef for Aurlandske Compagnie, oberst Jakob Gerhard Meidell sr. i 1752. Meidell bygde eit hus på staden. Dette vart skada av brann, men ikke meir enn at det vart sett i stand att.
| Ole Aabel. |
I 1801 kom Ole Aabel som sokneprest til Aurland. Kring 1830 reiv han det gamle "Meidell-huset" og bygde eit nytt hus i empirestil på tufta. Aabel nytta då ein del bygningsdelar frå det gamle huset etter oberst Meidell. Huset har ei forseggjort fløydør mot hagen og midstilt ark på sjøsida, og har sidan vorte kalla "Aabelheim".
I tillegg til å ha tent som prestebustad, har Aabelheim også vorte nytta som pensjonat.
Per Aabel på jakt etter skrømt | Per Aabel overnatta i yngre dagar i Aabelhuset. |
Ein etterkomar etter presten Ole Aabel var den store skodespelaren Per Aabel. Han overnatta i "Aabelhuset" ein gong - for å høyre om det var noko i rykta om at gjenferdet til tippoldefaren skulle romstere i huset på nattestid!
SE OGSÅ
|
|
Finn fram i Fylkesleksikonet!
|
|
| |
|
SOGN OG FJORDANE FYLKE, TEMASIDER
|
|
|
Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå.
Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.
| |
|
Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?
| |
|
Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.
| |
|
Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.
| |
|
I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?
| |
|
Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.
| |
|
Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.
| |
|
I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
| |
|
|
|
|