|
|
|
|
Leksikonredaktør:
Nettansvarleg:
Distriktsredaktør:
Copyright:
NRK Sogn og Fjordane
|
|
| |
Samferdsle i Aurland: Det første postkontoret i Aurland”Urland postopneri” vart opna i 1841. Men dette første postkontoret låg ikkje i Aurland, slik namnet kan tyde på, men i Gudvangen. Publisert 29.01.2007 10:14. Oppdatert 29.01.2007 10:19.Dette hadde samanheng med at den viktigaste postruta mellom Bergen og Austlandet gjekk framom Gudvangen på den tida.
Frå Gudvangen vart det starta ei såkalla bipostrute til bygdene i indre Sogn. Utgiftene til denne bipostruta vart dekt av Staten.
I 1855 vart det starta ei bipostrute til det nyskipa Vangen postopneri (Aurlandsvangen). Same året vart det starta ei bipostrute ut fjorden, ruta gjekk ein gong i veka frå Aurland og til Breisnes (Brusnæs) ved munningen av Aurlandsfjorden.
I 1856 vart namnet på postopneriet på Vangen endra til ”Urland”. Samstundes fekk kontoret i Gudvangen poststempel ”Undredal,” men først i 1861 vart dette postopneriet flytta frå Gudvangen til Undredal.
Men i 1870 vart postopneriet i Undredal flytta tilbake til Gudvangen, og i 1881 vart namnet ”justert” på nytt til ”Gudvangen” postopneri. I 1973 vart statusen for kontoret i Gudvangen nedgradert til underpostkontor, og det vart lagt ned i 2000.
Postkontoret i kommunesenteret på Aurlandsvangen fekk namnet ”Aurland” i 1872.
SE OGSÅ
|
|
Finn fram i Fylkesleksikonet!
|
|
| |
|
SOGN OG FJORDANE FYLKE, TEMASIDER
|
|
|
Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå.
Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.
| |
|
Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?
| |
|
Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.
| |
|
Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.
| |
|
I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?
| |
|
Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.
| |
|
Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.
| |
|
I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
| |
|
|
|
|