Miljøvernministeren skuffet over barmarkspraksis

Av Torill Olsen og Per Ingvar Boine

Miljøvernminister Knut Arild Hareide mener at kommunenes politikk for barmarksjøring viser at det er nødvendig med et nytt regelverk og en strengere praksis:

– Jeg er veldig skuffet over at det ikke blir en strengere praksis, fordi jeg har jo sagt at jeg er bekymret for dette. Jeg opplevde at jeg hadde et konstruktivt møte i Kautokeino tidligere i år, men nå konkluderer jeg med at det er behov for et nytt regelverk og strengere praksis. Det er jo den som er problemet i dag, sier han.

Hareide mener det er uklokt av kommunene å ikke vise seg ansvarlige i disse sakene, for det blir lagt merke til av de som nå sitter å jobber med nye regler. Kommunenes rettigheter kan dermed bli mindre.

Uten sanksjonsmuligheter

Slepphendt dispensasjon for barmarkskjøring er et stadig tilbakevendende problem i enkelte Finnmarkskommuner. Løypa er den samme hver år: Naturvernforbundet klager kommunale dispensasjonsvedtak inn til Fylkesmannen. Men før det skal saken behandles i kommunen på nytt, og det kan ta tid. Når den endelig kommer til Fylkesmannen kan sesongen være over, og da betyr det jo ingenting om Fylkesmannen tar klagen til følge og trekker dispensasjonen tilbake.

Problemet kunne vært delvis løst hvis klagene får oppsettende virkning, det vil si at alle dispensasjoner inndras inntil klagen er ferdigbehandlet. Det er ikke den rette veien å gå, sier Trond Aarseth ved miljøvernavdelinga hos fylkesmannen i Finnmark:

– Det innebærer en oppheving av dispensasjonen uten at klagen er behandlet. I de fleste tilfellene rekker man ikke klagebehandling før sesongen er over, slik at Fylkesmannens vedtak får bare rettledende virkning. Likevel blir det ikke korrekt å oppheve dispensasjonene før de er klagebehandlet, jeg tror løsningen ligger andre steder, sier Aarseth.

Det betyr i praksis at Fylkesmannen ikke har noen sanksjonsmuligheter overfor kommuner som ikke overholder motorferdselsloven.

Blankofullmakter

De fleste klagene kommer på dispensasjoner gitt fra Kautokeino, Karasjok, Tana, Nesseby og Vadsø. Verst i klassen er imidlertid Kautokeino kommune, i følge Naturvernforbundet. I et nytt brev til Fylkesmannen mener de at kommunen gir blankofullmakter, dvs. nærmest fritt frem, at saksbehandlingen er mangelfull og at nær sagt alle som søker får dispensasjon, forutsatt at de er fra bygda eller omegn. Naturvernforbundets Heaika Skum mener at Kautokeino kommune ikke bryr seg om hva overordnet myndighet sier.