Ni av ti til dispenasjoner for barmarkskjøring blir inndratt når Naturvernforbundet klager. – Kommuner bør straffes for å være slepphendte, mener forbundet.
Av
Robert Greiner
|
Bunken med disp-søknader som får positivt svar er størst i Kautokeino.
(Foto: NRK) |
Naturvernforbundet i Finnmark fikk i fjor medhold i nesten alle klagene på dispensasjoner finnmarkinger hadde fått til barmarkskjøring.
I nesten 90 prosent av sakene som ble realitetsbehandlet, ble dispensasjonstillatelsen trukket tilbake.
1200 disp'er i året
Finnmarkingene søker dispensasjon til å kjøre på barmark for å fiske, gå på jakt eller å plukke bær. Årlig er det rundt 1200 som får ja.
I fjor tok Naturvernforbundet i Finnmark stikkprøver av fem finnmarkskommuner, der 36 klager ble realitetsbehandlet. I 33 av tilfellene valgte kommune eller fylkesmann å inndra tillatelsen.
|
Dag Elgvin
|
- Vi sier ofte nei dersom det er gitt dispensasjon til et område uten trasé eller hvis dispensasjonen ikke er hjemlet i loven om motorferdsel i utmark, sier miljøvernsjef Bente Christiansen hos Fylkesmannen i Finnmark.
Leder i Naturvernforbundet i Finnmark, Dag Elvin mener tallene er graverende.
- Det viser klart at kommunene gir en masse dispensasjoner de ikke har grunn til å gi.
På norgestoppen – med god samvittighet
Kautokeino kommune ga i fjor 605 dispensasjoner til kjøring utmark, et tall som plasserer kommunen i Norgestoppen. Men ordfører Klemet Erland Hætta ser ingen grunn til å skamme seg over det.
- Vi gir stadig færre dispensasjoner. Samtidig er vi landets største utmarkskommune uten sjø. Det gjør at folk drar med firehjuling på vidda fremfor å ta båten på sjøen, sier Hætta.
Vil straffe kommunene
Lov om motorferdsel i utmark skal revideres av Miljøverndepartementet neste år. Naturvernforbundet mener tallenes tale gjør at kommunene må straffes dersom de er for slepphendte med å la innbyggerne få kjøre i utmarka.
- En måte å gjøre det på er at en kommune mister muligheten til å gi dispensasjon for ett år, eksemplifiserer Elvin.