SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 

Kjende personar i Lærdal fødde år 1850-1900

Omtalene er ordna etter fødselsår:

Publisert 25.01.2002 11:06. Oppdatert 21.11.2006 18:57.
Førre side:
· Kjende personar i Lærdal fødde år 1800-1850

Tøger Ravn

(f. 1850). Tok over som kjøpmannn og jordeigar på Lærdalsøyri etter faren Jan Henrik Nitter Hansen.

Claus Søfren Janson Rumohr

(1850-1915) frå Rikheim. Bonde, lensmann og politikar. Overtok 18 år gamal godset Frønningen då onkelen Hans Lem døydde barnlaus. Som odelsgut overtok han storgarden Rikheim i 1889, medan broren Bjarnhard fekk Frønningen. Claus vart i 1896 lensmann i Lærdal, og leigde frå same året og til 1907 ut
Rikheim-garden til jordbruksskule. Han var ordførar i Lærdal 1882-1893, og hadde ei mengd offentlege verv.

Randi Blehr

(1851-1928) frå Bergen. Gjorde ein stor innsats for å berge den norske biletvevtradisjonen, som var i ferd med å døy ut.

Anders Monsson Bjørndal

(1853-1914) frå Hosanger, busett på Frydenlund frå 1880. Han var byggmeister, og stod ansvarleg for reisinga av mange av dei mest kjende bygningane i såkalla sveistarstil på Lærdalsøyri og andre stader i Lærdal.

Jens Sigfred Hopstock

(1853-1924) frå Bergen. Ingeniør og norsk telefonipioner. Hopstock fekk i 1892 bygd telefonlina Voss-Gudvangen og lanserte elektrisk jernbane Voss-Stalheim i 1895.
– Sjå elles Vik kommune.

Lars Andersson Raa

(1856-1934) frå Lærdalsøyri, busett i Borgund. Bonde, lensmann og politikar. Var lensmann i Borgund frå 1876 til 1916. Gjorde i 1916 opptaket til skiping av Borgund Sparebank, og hadde tillitsverv i banken fram til han døydde. Tildelt Kongens fortenestemedalje i sølv i 1932. Farfar til Lars A. Nesse (sjå denne lenger nede på sida).

Per Olsson Sandnes

(1858-1945) budde i Habben. Båtbyggjar, felemakar og kjend spelemann som fekk heidersprisar for kappleikar som Vestmannalaget i Bergen skipa til i 1897 og 1898. Fela hans og snekkarverktyet er i samlinga ved Sogn Folkemuseum.

Olav Hauge

(1864-1926) frå Lærdal. Prest og tredje styraren ved den kjende Sogndals folkehøgskule.

Knut Knutson Helland

(1865 - ca. 1938) frå Lærdalsøyri. Sersjant og handelsmann som vart første leiar i Lærdal og Borgund Indremisjon.

Per Anderson Lysne

(1880–1947) frå Lærdalsøyri, busett i USA. Rosemålar.

Jens Lemvik Andersson Frydenlund

(1885-1978) frå Ljøsne. Gardbrukar, skreddar og i si tid ein av dei dyktigaste spelemenn i Sogn. Også sønene Anders og Jens var dugande spelemenn.

Peter Bendow

(1886–1959) – sjå David Dietrichs Svendsen Arnesen (under).

David Dietrichs Svendsen Arnesen

(1886-1959) Fødd i Brunlanes, oppvaksen i Lærdal frå 1895-1906 då faren Johan Ludvig vart prest der. Skreiv som kriminalforfattar under dekknamnet "Peter Bendow", og endra seinare sitt eige namn til dette. Har skrive fleire skodespel, mellom desse "Kongens Ord" (1953) - om lærdølene sitt opprør mot militærtenesta i 1802 (sjå "Filefjell - hovedvegen aust-vest"). Han var også ein kjend egyptolog, og skreiv fleire bøker om emnet.

Lars Andersson Nesse

(1889-1982) frå Nese i Borgund. Bonde, lensmann og politikar. Var lensmann i Borgund 1947 - 1957. Han var tredje generasjon i Nesse-slekta som var lensmann i kommunen. 27 år gamal vart han ordførar i Borgund, og var til då den yngste ordføraren i landet. Nesse hadde ei rad tillitsombod elles i kommunen og fylket, og tildelt Kongens fortenestemedalje i gull. Soneson til Lars Andersson Raa (sjå denne lenger oppe på sida).

Johan A. Skjelfjord

(f. 1891) busett på Lærdalsøyri. Telegrafstyrar, politikar og redaktør.

Hans Eggum

(1891-1981) bygde i slutten av 1920-åra utleigehytter og dreiv teltplass på Steinklepp i Borgund.

Per Severin Hjermann

(1891-1972) frå Stødno. Bonde og Bondeparti-politikar.

Rolf Ingemann Christophersen

(1895-1982) fødd på Kløfta, busett på Lærdalsøyri. Lege og føregangsmann for reisinga av Lærdal sjukehus.

Nils Olsson Kvamme

(1899-1984) frå Kvamme. Bonde og spelemann. Han spela toradar og var kjend som ein tradisjonsbærar for slåttemusikk i Borgund.


Neste side:
· Kjende personar i Lærdal fødde år 1900-1930
Førre side:
· Kjende personar i Lærdal fødde år 1800-1850
Hovedside:
· Kjende personar i Lærdal


MEIR OM LÆRDAL 
Lærdal kommune

 
Aviser og media i Lærdal
Historia i Lærdal
Industri og næring i Lærdal
Kjende personar i Lærdal
Kommunehistoria i Lærdal
Krigshistoria i Lærdal
Kyrkjer i Lærdal
Samferdsle i Lærdal
Skular i Lærdal
Verd å sjå i Lærdal

 
Lyd frå Lærdal
Video frå Lærdal
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no