Ludwig Josef Johann Wittgenstein (1889-1951) frå Austerrike, busett m.a. i hytta si i Skjolden i fleire periodar. Verdskjend filosof, og rekna som ein av dei fremste filosofane i den 20. hundreåret.
|
Ludwig Wittgenstein. |
Han kom frå ei velståande familie, og etter ingeniørutdanning studerte han 1912-1913 matematikken sine filosofiske grunnlagsproblem under den store filosofen Bertrand Russel ved Cambridge University.
Vart standardverk
I 1921 gav Wittgenstein ut arbeida sine i boka "Tractatus Logico-Philosophicus", der den såkalla "bilet-teorien" i språket står sentralt. Denne boka er på berre 80 sider, men er likevel rekna som eit av dei viktigaste standardverka i moderne filosofi.
Budde i Skjolden
Frå 1913 budde Wittgenstein i Skjolden, der han først leigde seg rom hjå Hans Klingenberg. Han bygde etter ei tid si eiga hytte på ei fjellhylle på nordsida av Eidsvatnet. Huset var på 8 x 7 meter og vart kalla "Østerrike". Her fekk han arbeidde i fred.
|
Hytta til Wittgenstein ved Eidsvatnet. |
Deltok i krigen
Då 1. verdskrig braut ut i 1914, melde Wittgenstein seg frivillig til teneste i den austerrikske hæren. Han gjorde frontteneste det meste av tida, og sat etter krigsslutt i 1918 i fangenskap i eitt år. Han kom på nytt tilbake til Skjolden i 1921. Med krigen hadde familieformuen gått tapt, og han livnærte seg i nokre år m.a. som lærar, arkitekt og gartnar.
I Wiener-krinsen
Ut på 1920-talet kom han i kontakt med filosofen Moritz Schlick og hans "Wiener-krins". Først i 1929 kom han tilbake til Cambridge og tok opp att arbeidet som filosof. Her vart Wittgenstein professor i 1939, og arbeidde ved universitetet der til 1947.
|
Grunnmur frå Wittgenstein si hytte. (Foto: Janneche Strønen, NRK) |
Attende til Skjolden
I mellomkrigstida budde Wittgenstein i hytta si i Skjolden m.a. i ni månader vinteren 1936-1937. Året før han døydde av kreft, vitja han Skjolden for siste gong.
Fleire skrifter
Etter at han døydde i 1951, vart filosofiske skrifter som Wittgenstein etterlet seg, gjeve ut under titlane "Philosopische Untersuchungen" (1953), "Remarks on the Foundations of Mathematics" (1956), "Notebooks 1914-1916 (1961), "Philosopische Bemerkungen" (1964) og "On Certainty" (1969).
Seminar i Luster
I seinare år har det vorte arrangert nasjonale og internasjonale "Wittgenstein-seminar" i Luster.
Biografiar
Mellom biografiane som er skrivne om Wittgenstein er "Fornuft og følelse" av den norske forfattaren Knut Olav Åmås (Gyldendal 2000).