SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 

Verd å sjå i Luster

Urnes stavkyrkje er mellom dei fremste kulturskattane i verda. (Foto: NRK)
Urnes stavkyrkje er mellom dei fremste kulturskattane i verda. (Foto: NRK)

Urnes stavkyrkje

frå 1130 - står på UNESCO si liste over kulturarven i verda.

Publisert 20.11.2002 11:02. Oppdatert 07.08.2006 15:14.
Gaupne gamle kyrkje. (Foto: A. Nybø © 2003)

Gaupne gamle kyrkje

frå 1647 - med bygningsdetaljar henta frå ei tidlegare stavkyrkje.

Dale kyrkje i Luster

frå 1240 - steinkyrkje med særs vakkert steinarbeid og eineståande barokk-interiør.

Joranger kyrkje

frå 1620 i Indre Hafslo.

Jostedal kyrkje

frå 1660.

Munthe-huset. (Foto: A. Nybø, NRK)

Munthe-huset

- restaurert herskapshus på den gamle storgarden i Ytre Kroken - sjå: Kroken - adelssete og kulturelt senter.

Galleri Walaker 300

- kunstgalleri i låven på det gamle Walaker Hotell i idylliske Solvorn.

Jostedalsbreen

Klatrarar på Nigardsbreen. (Foto: Stein Magne Os, NRK)
med brearmane Nigardsbreen, Bergsetbreen i Krundalen, Tuftebreen, Fåbergstølsbreen og Austdalsbreen ned mot Jostedalen - og Austerdalsbreen ned mot Veitastrond. Jostedalsbreen er den største fastlandsbreen i Europa med ei flatevidd på 500 kvadratkilometer. Jostedalsbreen vart nasjonalpark i 1992, og dekkjer eit areal med bre og kringliggjande fjell på 1320 kvadratkilometer. Lokale breførarlag arrangerer turar på breen.

Breheimsenteret. (Foto: T. Sivertstøl, NRK)

Breheimsenteret i Jostedalen

Ved Nigardsbreen ligg Breheimsenteret i Jostedalen som har utstillingar om Jostedalsbreen og brehistoria. Det er kafé i senteret, og dei tilbyr turistinformasjon og formidlar guida turar på breen.


Mørkridsdalen

- storfelt og uregulert dalføre med den verna Mørkridselva.

Feigumsfossen. (Foto: B. Bergum, NRK)

Feigumfossen

- 218 meter høgt fossefall på austida av Lustrafjorden. Fossefallet er det femte høgste i fritt fall i Noreg, og er verna.

Sognefjellsvegen og Turtagrø

- Sognefjellsvegen vart nasjonal turistveg i 1997. Høgste punkt er 1434 m.o.h. og frå vegen har ein storfelt utsyn til toppane i Jotunheimen. (Sjå: Fjellklatrarhotella på Turtagrø).

Jotunheimen nasjonalpark

Skipa i 1980. Den dekkjer eit areal på 1.145 kvadratkilometer. Galdhøpiggen med sine 2.496 m.o.h. er Noregs høgste fjell. Den ligg på Oppland-sida. Ti av Den Norske Turistforening (DNT) sine hytter ligg i Luster kommune - i Jotunheimen og Breheimen.
DNT-hyttene på Fanaråken i Jotunheimen. (Foto: Ingvild Ramstad, NRK)

Fuglesteg

Frå den restaurerte høgdegarden Fuglesteg med særmerkte steinhus er det storfelt utsyn over Fortunsdalen og Skjolden.
Fuglesteg. Foto: Rune Kjær Valberg, NRK



MEIR OM LUSTER 
Luster kommune

 
Aviser og media i Luster
Historia i Luster
Industri og næring i Luster
Kjende personar i Luster
Kommunehistoria i Luster
Kraftutbygginga i Luster
Krigshistoria i Luster
Kyrkjer i Luster
Samferdsle i Luster
Skular i Luster
Verd å sjå i Luster

 
Lyd frå Luster
Video frå Luster
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no