SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Historia i Førde:

Vekstsenteret Førde

Foto: Cosmin Cosma.
Foto: Cosmin Cosma.
På 1950- og 1960-talet tok Noreg dei store krafttaka i distriktsutbygginga. Kraftkrevjande storindustri skulle skaffe landet hardt tiltrengde valutainntekter, samstundes som dei nye industribyane skulle demme opp for fråflyttinga av utkantane.

Publisert 13.09.2001 12:10. Oppdatert 23.05.2007 15:01.
LYD OG VIDEO  Lyd Video
VIDEO: Program 'Førde - et sentrum for Sogn og Fjordane' - program i fire delar.

I 1961 kom Distriktenes Utbyggingsfond, og utover 1960-talet kom dei store landsdelsplanane som la opp strategiane for utbyggjing av næring og infrastruktur i distrikta.
Ein av strategiane var å etablere såkalla vekstsentra i næringssvake distrikt med stor fråflytting. Indre Sunnfjord var på denne tida det området i Sogn og Fjordane som hadde størst fråflytting, sjølv om det låg midt i fylket med Førde som knutepunkt. I 1965 vart Førde difor peika ut som vekstsenter, og store ressursar vart sette inn for å byggje ut næringslivet.

SIVA og Øyrane

Statens Industrivekstanlegg – SIVA – fekk i 1968 hand om industriområdet Øyrane.

Ankerløkken Verft Førde

Det første store spranget kom likevel ikkje før i 1971, då eigaren Ole Aaserud vedtok å byggje Ankerløkken Verft Førde på Øyrane, til sterke protestar frå Florø, der Ankerløkken hadde vore sidan 1949. Ankerløkken verft på Øyrane gav arbeid til over 400 personar.

Førde Sentralsjukehus

Sentralsjukehuset på Vie med sine ti etasjar sto ferdig i 1979, etter tre års byggjetid.

Kulturinstitusjonar i Førde

På 1970-talet vart fleire fylkesdekkjande kulturorganisasjonar plasserte i Førde: Førdehuset, ferdig i 1976, skulle vere kulturell ”storstove” for heile fylket, og elles kom m.a. NRK Sogn og Fjordane, Sogn og Fjordane Teater, Fylkeskulturkontoret, Sogn og Fjordane Kunstnarsenter og Fylkesgalleriet.

Dam mot fråflytting

I løpet av 1970-talet dobla Førde innbyggjartalet til 5.000 personar.

Kronborg og Reset industrifelt

Midt på 1980-talet var industri-områda på Øyrane og Halbrendsøyra på det næraste utbygde. Kommunen regulerte difor to nye industrifelt – det eine på Kronborg ca. 2 km. aust for sentrum, og det andre på Reset, høgt oppe i Halbrendslia.

MEIR OM FØRDE 
Førde kommune

 
Aviser og media i Førde
Historia i Førde
Industri og næring i Førde
Kjende personar i Førde
Krigshistoria i Førde
Kyrkjer i Førde
Samferdsle i Førde
Skular i Førde
Verd å sjå i Førde

 
Video frå Førde
Lyd frå Førde
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no