Kauto stopper barmark-prosjekt

Av Jenny Duesund

Hjulsporene etter barmarkskjøringa er blitt omfattende.

Kautokeino kommune er en av syv forsøkskommuner som arbeider med planer for å få orden på skuter- og barmarkskjøring i kommunene.

Kautokeino la frem et forslag om at mange av veiene og stiene på vidda skulle gjøres til lovlige ferdselsårer, men etter protester fra Fylkesmannen og reindriftsnæringa, har kommunen stoppet sitt arbeid.

– Liten forståelse

Det forteller sekretær i utmarksstyret, Isak Mattis O. Hætta.

– De viser liten forståelse for lokalbefolkningens behov. Det er et veldig vanskelig arbeid, så fra kommunens side kan vi neppe klare en plan etter deres ønske, sier Hætta.

Men det argumentet er for dårlig, mener seksjonsleder for fylkesmannens miljøvernavdeling, Trond Aarseth:

- Jeg har vokst opp i indre Finnmark, og har vært med på fjellet med traktor og plukket multer, så jeg kjenner godt til disse tradisjonene. Men det som er situasjonen er at motorferdselen øker fra år til år. Sammenligner vi med den motorfersdselen vi hadde for 20-30 år tilbake, mange ganger mer nå. Før eller siden må vi sette på bremsene, hvis vi ikke skal ende med en natur som er helt nedkjørt. Og kommunen viser ingen vilje til å sette på bremsene, sier Aarseth.

Isak Mattis O. Hætta

Nyttig teknologi

Men politikerne i Kautokeino mener firhjulingen er et nytt og godt hjelpemiddel som etter deres planer ikke vil gjøre unødig skade.

- Man er nødt til å bruke ny teknologi når det gjelder fangst også. Det er kommet nye garn, påhengsmotorer og firhjulinger. Da ser kommunen at dette er veldig nyttige hjelpemidler. Dersom vi følger gamle traktorveier, ser vi ikke at det gjør noen større skade, sier Hætta til NRK.

Stadig nye spor

Trond Aarseth protesterer på den saksframstillingen:

– De følger ikke gamle traktorveier. De går etter stadig nye spor. Vi har sammenlignet det løypenettet de hadde rundt 1980, da kommunen selv opprette barmarksløyper, med det vi har i dag. Og det vi ser er at det opprettes nye løyper år for år.

Maktesløs fylkesmann

Nå ligger en hel haug klagesaker på bordet hos fylkesmannen, blir disse tatt til følge er Kautokeino forpliktet til å følge det senere.

Trond Aarseth

- Klagesakene skal være retningsgivende for kommunens videre behandling. Så gjenstår det å se om kommunen følger opp, og det er jeg ikke så sikker på vil skje, sier Aarseth.

Men gjør de det ikke, kan overordnet myndighet – altså fylkesmannen – gjøre lite:

- Vi mangler i stor grad sanksjonsmuligheter, så dette er ting politikerne er nødt til å ta fatt i, sier Trond Aarseth.