SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Skular i Balestrand:

Fabrikkar og verkstader i Balestrand

Kleive Mek. og Industriservice på Nessane. (Foto: Ragnvald Søgnesand, NRK)
Kleive Mek. og Industriservice på Nessane. (Foto: Ragnvald Søgnesand, NRK)
Omtalane er ordna etter oppstartsår:

Publisert 28.05.2002 10:39. Oppdatert 21.11.2006 19:54.

Sagbruk i Balestrand

Både i Hanevik ved Målsnes, Kvamsøy og Nessane låg det frå gamalt av større sagbruk med vassdrivne oppgangssager.

Stampe og mølle på Bruhjell

Truls Olson Bruhjell bygde stampe og Mølle på Bruhjell kring 1880. Mølla var i drift fram til 1925, og vart brukt av folk heilt inne frå Eitorn og Vangsnes, og frå Kvamsøy. Eigaren i 1925, Rognald Hagen, bygde også sagbruk og dreiv produksjon av frukt- og fiskekasser. Saga og og andre bygningar vart øydelagde av ras i 1928 (sjå "Ulukker og naturskader i Balestrand").

Ingebrigt Sylvarnes

som kjøpte gard på Tue i 1878, dreiv eit lite båtbyggeri der han bygde robåtar opp til 6-æringar i storleik.

Andreas Halstad

f. 1862 i Gaular, kjøpte gard på Feten i Vetlefjorden i 1895. Han var smed, og tok m.a. til å byggje firhjula høyvogner som han selde kringom i Sogn.

Handels og industrieventyret på Nessane

· Erling Nesse A/S
· Nesseplast
· AS Nessemaskin
· Nessane Industribygg AS

Vevstovene i Balestrand

Dyktige kvinner i bygda skaffa skaffa seg gode ekstrainntekter på vevnad til turistane. I mellomkrigstida kan det ha vore så mange som 32 utsalsstader for vevnad i Balestrand.

Steinbrotet i Lindane

Vestlandske Steinindustri starta i 1915 steinbrot i Lindane i Kvamsøy. Då drifta gjekk som best, arbeidde det mellom 20 og 30 mann i steinbrotet.

Båtbyggeri på Torsnes

Ola E. Thorsnes starta i 1916 båtbyggeri på Torsnes ved Sværefjorden. Han leigde kyndige båtbyggjarar frå Hardanger den første tida. Sjå "Polarskuta frå Torsnes".

Skipsbyggeriet i Kvamsøy

Under 1. verdskrig hadde Styrk Vinsentz frå Fana store planar om skipsbyggjeri i Kvamsøy.

Balestrand Elektrisitetsverk

vart skipa i 1913 etter opptak frå Knut Kvikne. I 1914 fekk selskapet bygd kraftverk i Esefjorden. - sjå elles "Kraftutbygging i Balestrand".

Ola Midtnes og Hermund Thue

kjøpte i 1916 saftpresseri etter Maria Gjerde. Saftpresseriet vart avvikla nokre år etter 1. verdskrig.

Slakteri

Lars Grinde frå Leikanger starta slakteri i sjøbua til tidlegare Hotell Balestrand kring 1920, og frå 1926 slaktebutikk i hotellbygningen. Han dreiv fram til 1940, då han flytta til Høyanger, der han dreiv kjøtforretning og kafé fram til 1972.

Balestrand Brusfabrikk

vart starta kring 1920 av Markus Tuftedal i kjellaren på Hotell Balestrand. Han, og seinare broren Per Tuftedal, dreiv den i omlag 10 år.

Skomakar A.K. Bøyum

A.K. Bøyum frå Fjærland starta i 1926 skomakarverkstad i Balestrand. Han hadde også litt produksjon av sko, særleg beksaumstøvlar.

Hermund Tenningen

starta sag og kassefabrikk i Balestrand i 1928.

Arne Bale starta bakeri

i Holmen i 1929. Han leverte bakarvarer til forretningar og hotell i bygda.

Johannes Løvik

starta i 1930 produksjon av frukt- og fiskekasser i Balestrand. Verksemda sysselsette på det meste 6 personar, og vart driven til 1959.

Radiofabrikanten og bilkonstruktøren Lee

bygde radioapparatet "Sygna Radio", elektriske motorar - og ein liten elektrisk driven lastebil før krigen.

M. R. Farnes landhandel

- med bilverkstad og bensinstasjon.

Kvamsøy Sagbruk

vart starta i 1948 av Klaus og Kåre Thue. Dei dreiv også kassefabrikk.

Balestrand Fruktlager

Fruktlageret i Balestrand var bygd i 1957 av det nyskipa Balestrand Fruktpakkelag.

Brusfabrikk ved Skåsheimselva

Ernst Albrecht frå Bergen starta på 1960-talet brusfabrikk ved Skåsheimselvi. Alf Ålhus tok seinare over og dreiv fabrikken i nokre år. Då den vart avvikla i 1978, vart lokala nytta som verna bedrift under Granlia Heim og Skule.

Dale Gjerdenettfabrikk, Smed og Mek. verkstad

vart starta Balestrand av Anton Dale i 1964 i eige industrihus. Etter konkurs i 1967 overtok Steinar Skåsheim og dreiv verkstad i bygget til 1971, då entreprønør Endre Kleiven frå Førde kjøpte det til lager.
Solveig Haukaas (f. Hermansen).

Gullsmedar

Rolf og Solveig Haukaas starta gullsmedverkstad med spesialitet emaljearbeid på Tjugum i 1972. Dei produserer smykke og bilete i emalje, og har m.a. delteke på fleire utstillingar i utlandet med arbeida sine. Sjå Kunstnett:
"Landskap med gule tre"
av Solveig Haukaas


Fleksibo AS trevarefabrikk

på Torsnes vart starta 1980 av Svein Grønlund. Fabrikken produserer kjøkkeninnreiingar og skap, og har m.a. spesialisert seg på tilpassing av produkta til rullestolbrukarar. I 2002 har fabrikken eit produksjonslokale på 1000 kvadratmeter, 11 tilsette og ei omsetning på 11 millionar kroner.

Friendtex AS

vart starta i 1982 av danske Stanley Clemmensen (sjå også Praxis Arbeids og Fritidsklær nedanfor). Firmaet driv import og omsetning av moteklær, hadde i 2001 5 tilsette og 12 millionar kroner i omsetning. I 2001 vart firmaet seld til eit dansk selskap.

Nesseplast

i 1983.

Nessemaskin AS

i 1983 - sjå "Konkurs og ny drift for Nesse".

Torsnes Sand AS

- sandtak i Sværefjorden, vart starta av Jan-Bjarne Torsnes i 1983.

Kleive Mek. og Industriservice KMI

på Nessane vart starta i 1985 av Kurt Kleive. Verksemda har seks tilsette og produserer industrimaskiner - m.a. silketrykkmaskiner som vert selde over heile verda (sjå bilete øvst på sida.)
Balestrand Industrier. (Foto: Steinar Lote, NRK)

Balestrand Industrier AS

Verksemda har m.a. delproduksjon til Hjørnesteinsverksemda Vik Verk og lagar elles skap, poststativ og husflidprodukt.

Praxis Arbeids og Fritidsklær AS

tekstilimportfirma som vart starta i 1992 av danske Stanley Clemmensen (sjå også Friendtex AS lenger oppe). Firmaet produserer arbeids- og fritidskle på eigen fabrikk i Litauen med 80 tilsette. I Balestrand har verksemda 12 tilsette, og hadde i 2001 ei omsetning på 25 millionar kroner.

Balholm Safteri

frå 2002 -sjå Balestrand Fruktlager.

Balholm AS

- sjå Balestrand Fruktlager.

MEIR OM BALESTRAND 
Balestrand kommune

 
Aviser og media i Balestrand
Historia i Balestrand
Industri og næring i Balestrand
Kjende personar i Balestrand
Kommunehistoria i Balestrand
Krigshistoria i Balestrand
Kyrkjer i Balestrand
Samferdsle i Balestrand
Skular i Balestrand
Verd å sjå i Balestrand

 
Lyd frå Balestrand
Video frå Balestrand
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no