SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Industri og næring i Luster:

Meieria i Luster

Til og med helikopter har vore teke i bruk i mjølketransporten frå Veitastrondi
Til og med helikopter har vore teke i bruk i mjølketransporten frå Veitastrondi

Publisert 11.07.2003 10:14. Oppdatert 07.11.2006 20:57.

Fylkets første meieri på Hafslo

Dei to første meieria i Sogn og Fjordane vart starta på Hove i Vik og på Hafslo i 1874. På Hafslo-meieriet var Karoline Skaarhaug tilsett som meierske. Ho hadde utdanna seg på Ås Høiere Landbruksskole (seinare kjent som Norges Landbrukshøgskole). Det var det lokale Landhusholdningselskapet som dreiv Hafslo-meieriet. (Dette er mest sannsynleg den same foreninga som i andre samanhengar vert nemnt som Hafslo handelsforening som vart skipa i 1873, og som same året søkte om å drive ølskjenking i bygda.) Tanken var at meierska Karoline Skaarhaug, truleg frå Nordfjordeid, skulle ta imot unge jenter og gje dei opplæring. Men dette første meieriet greidde ikkje å halde drifta i gang. Etter tre år vart det lagt ned.

Lyster Meieri

Lyster Meieri vart starta i 1888 og var i drift til 1894. Det var handelsmann Døsen som bygde meieriet, som hadde smørkinne og "broaka", samt utstyr for brunostkoking. Mjølka kjøpte han frå bøndene kring inste Lustrafjorden. Sjå også: Handelsstaden Døsen.

Meieri på Røneid

På Røneid vart eit nedlagt skulehus nytta m.a. til meieri i ein kort periode kring 1900. Sjå: Handel og gjestgiveri på Røneid.

Meieri på Sperle

På Sperle i Jostedalen vart det på same tid bygt eit lite meieri som vart lagt ned etter 10-12 års drift. Huset vart seinare overteke og utbygt av ungdomslaget "Fram" til ungdomshuset "Framheim".

Meieristri-kløyving

Då det nye industrisamfunnet i Årdal vart skapt like etter 2. verdskrig, vart også Årdal Meierilag skipa. Det bygde eit moderne meieri som tok imot mjølk frå Lærdal, Borgund, Årdal og store delar av tidlegare Luster kommune. Sjå: Industri og næring i Årdal.

Inn i Indre Sogn Meierilag

Men korkje kommunikasjonsmessig eller av andre grunnar kjende folk i dåverande Hafslo kommune same tilknytinga som lustringane til Årdal. Difor gjekk dei inn i Indre Sogn Meierilag då dette vart skipa i 1951, og leverte mjølka til det nye stormeieriet som laget bygde i Sogndal i 1955. Meieriet i Årdal var slege saman med Sogn Meieri på 1970-talet. Sogndal Meieri vart lagt ned i 1996, då sentralmeieriet for fylket opna på Byrkjelo i Gloppen.

Smørlaga i Luster

Frå 1935 vart det skipa ei mengd såkalla "smørlag" i Luster.


MEIR OM LUSTER 
Luster kommune

 
Aviser og media i Luster
Historia i Luster
Industri og næring i Luster
Kjende personar i Luster
Kommunehistoria i Luster
Kraftutbygginga i Luster
Krigshistoria i Luster
Kyrkjer i Luster
Samferdsle i Luster
Skular i Luster
Verd å sjå i Luster

 
Lyd frå Luster
Video frå Luster
SE OGSÅ
Siste saker:

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no