deLillos

deLillos feirer i 2005 20-årsjubileum. For 18 år siden så trommeslager Øystein Bevanord og vokalist Lars Lillo-Stenberg slik ut. Foto: Scanpix.

Av Leif Gjerstad.

Se bilder: deLillos på Norwegian Wood, 2005!

Mer om deLillos

Bandet startet da Lars Lillo-Stenberg (født 30.06.1962) gikk på musikklinja på Foss videregående skole i Oslo, og der ble kjent med Rune Lindstrøm (trommer). Sammen med Lars Fredrik Beckstrøm (bass, vokal) dannet de høsten 1984 deLillos, og konsertdebuterte kort tid etter.

Lars Lillo-Stenbergs lyse og karakteristiske stemme og hans lettere naivistiske og underfundige norske tekster om de små begivenheter i vår hverdag vakte raskt stor oppsikt, og deLillos ble et kultband på den litt alternative rockscenen i Oslo.

Kassett- og platedebut

Sommeren 1985 spilte deLillos inn flere låter på hytta til familien Lillo-Stenberg, med Jørn Christensen som produsent.

1985: "Suser avgårde"

Opptakene kom ut på kassett som ”Kjerringvik tapes”, og det begrensede opplaget på 1000ex ble raskt svært ettertraktet i rockekretser. To av låtene herfra , ”Johnny Fredrik”/Fugl i bur”, ble i november 1985 gitt ut som deLillos debutsingel på den lille etiketten Some People Are Ratz.

Suser mot toppen

Singelen forble en hemmelighet for andre enn de innvidde, men førte også til at Sonet Records fattet interesse og skrev kontrakt med trioen.

1987: "Før var det morsomt med sne".

Det banet sommeren 1986 vei for innspillingen av debutalbumet ”Suser avgårde”(med Øyvind Jevanord som ny trommis etter Rune Lindstrøm), og da det ble utgitt i oktober samme år var kritikerne over seg av begeistring, samtidig som førstesingelen ”Tøff i pyjamas” ble en stor hit.

Og ikke minst: ”Suser avgårde” suste oppover salgslistene og sikret deLillos gjennombruddet og den første storselgeren.

Mesterhjerne

Suksessen fortsatte med oppfølgeren ”Før var det morsomt

1989: "Hjernen er alene"

med sne” (1987), hvor Lars Lillo-Stenberg også inkluderte en låt skrevet av sin far Per Lillo-Stenberg, ”S’il vous plait”. Samtidig som også Lars Fredrik Beckstrøm meldte seg på som deLillos-komponist.

Jørn Christensen produserte også denne, slik han produserte trioens tredje album, mesterverket ”Hjernen er alene” som kom ut i 1989.

Rett etter at innspillingen av denne startet forlot for øvrig Jevanord deLillos, og hans plass ble overtatt av Øystein Paasche (som fortsatt er med). Men selv om de aller fleste

1990: "Svett smil"

låtene er innspilt med Paasche bak trommene, medvirker faktisk både Jevanord (på to kutt) og Lindstrøm (fire) på plata.

Inn i 90-årene med "De fire store"

Dobbeltalbumet (i LP-versjon) viste en ny dybde, og tittelkuttet, Lars Lillo-Stenbergs beskrivelse av angsten han følte etter at han mistet sin mor, ble en stor hit og klassiker.

På dette tidspunktet hadde deLillos for lengst etablert seg i toppen av norsk rock, slik at de gikk inn i

1993: "Neste sommer"

1990-tiåret som et av Norges største og viktigste band. Og hvor de sammen med Dumdum Boys, Raga Rockers og Jokke & Valentinerne utgjorde firkløveret som revitaliserte norsk rock på 1980-tallet, og som seinere har fått begrepet ”de fire store” knyttet til seg.

Et av de bandene som lot seg inspirere av ”Hjernen er alene” var for øvrig Seigmen, som noen år seinere spilte inn tittelkuttet på ny. Og sikret at låten nok en gang havnet på norske hitlister.

Topp sommer

1994: "Mere"

De neste par årene bød på ytterligere to nye deLillos-album, ”Svett smil” (1990) og ”Varme mennesker” (1991), samtidig som trioen ble til en kvartett, med gitarist Lars Lundevall som nykommer.

Begge albumene ble godt mottatt og solgte bra, men er i ettertid likevel blitt betraktet som et hvileskjær mellom de to milstolpene ”Hjernen er alene” og ”Neste sommer”.

Sistnevnte ble innspilt i Stockholm sommeren 1993 med Kyrre Fritzner, og med tittelkuttet som landeplage og spydspiss - og

1994: "Sent og tidlig"

livefavoritten ”Kokken Tor” som den andre store klassikeren herfra - solgte albumet nærmere 100.000 og sikret dem endelig en Spellemannpris.

”Neste sommer” sikret i tillegg deLillos mange nye fans med litt mindre kjennskap til bandets fortid, noe bandet i ettertid har innrømmet ikke bare var like lett hele tida.

Fortsetter suksessen

I kjølvannet av ”Neste sommer”-turneen ga deLillos ut sin første liveplate ”Mere” i 1994, før de gikk i studio med gamleprodusent Jørn Christensen nok en gang.

1997: "Stakkars"

Da de kom ut derfra var det med et knippe sanger under armen som resulterte i dobbelt-CDen ”Sent og tidlig” (1995), med låten ”Smak av honning” som den kanskje best kjente.

Også ”Sent og tidlig” ble en formidabel suksess, og trekkes av mange fram som en av bandets aller beste album. Og selv om deLillos hadde gitt ut syv studioalbum på ni år, slakket de ikke på tempoet.

Vi venter på år 2000

Året etter ga gruppa ut EPen ”1000

1998: "Gamle sanger om igjen"

smil”, før de begynte innspillingen av ”Stakkars”-albumet som kom i 1997.

Både den og deLillos farvel til det andre årtusenet og det papirløse samfunnet, ”Kast alle papirene” (1999) ble godt mottatt, men uten helt å skape den entusiasmen som vi hadde blitt vant med tidligere.

Før vi gikk inn i det nye årtusenet, rakk deLillos i 1998 også å komme med den oppsummerende samleplata ”Gamle sanger om igjen”. Samtidig som den relative nedgangen med ”Stakkars” og ”Kast alle papirene” fikk noen til å

1999: "Kast alle papirene"

lure på om deLillos faktisk hadde noen framtid i det nye årtusenet?

Revitaliserte veteraner

Bandets svar ble ”Midt i begynnelsen” (2002), som viste at veteranene definitivt ikke hadde kommet til veis ende.

Produsert av Kyrre Fritzner ble plata en stor kunstnerisk og kommersiell suksess. Med den oppløftende singelen ”Varme dager” som nesten ga oss en ny ”Neste sommer, mens den lavmælte samlivsbruddssangen

2002: "Midt i begynnelsen"

”Stum” viste oss en helt naken og ærlig Lillo-Stenberg.

”Midt i begynnelsen” ga deLillos ny vind i seilene, og året etter ga de ut EPen ”Ikke gå”, i forbindelse med innspillingen av en tv-dokumentar (NRK) om Lars Lillo-Stenberg/deLillos og ”de fire store”.

Jubilerer med fest

I 2004 kunne deLillos feire at de hadde eksistert i 20 år, og i 2005 har de kunnet feire 20 år som plateartister.

Det har de gjort med en rekke

2005: "Festen er ikke over ... det er kake igjen".

konserter og festivaler, samtidig som de på forsommeren ga ut det gedigne samlealbumet over tre CDer, ”Festen er ikke over…det er kake igjen”. Foruten ”beste”-låter har deLillos her tatt med seks helt nye låter, mens den tredje CDen er viet stoff fra singler, EPer og ikke minst tidligere ikke utgitt stoff.

Høsten 2005 kom deLillos dessuten med nyutgivelser av sine to første album ”Suser avgårde” og ”Før var det morsomt med sne”. Foruten de to (lydforbedrede) originalplatene inneholder nyutgivelsene dessuten de legendariske opptakene fra sommeren 1985, ”Kjerringvik Tapes”.

Disse har aldri vært å få på plate, og heller ikke på kassett etter at opplaget på 1000ex forsvant kort tid etter utgivelsen i 1985. Men nå er de altså tilgjengelige igjen, og dermed er på mange måter sirkelen sluttet. Men festen med deLillos fortsetter.

Utenfor deLillos

Med unntak av Øystein Paasche, har samtlige medlemmer i deLillos også gitt ut egne plater.

Lars Lillo-Stenberg har gitt ut tre soloplater. Den første var ”Å, var jeg en sangfugl” (1996), med nye tolkninger av gamle barnesanger. I 1998 kom ”The Freak”, bestående av egne engelskspråklige sanger fra ungdomstiden. Mens ”Oslo” (2000), slik tittelen antyder, var en hyllest til hovedstaden med kjente sanger knyttet til Oslo. Han deltok også i det løst sammensatte bandet The Last James som ga ut en plate i 1993, mens han siden slutten av 1980-tallet har dyrket sin store helt Neil Young i hobbybandet The Young Neils, sammen med Per Vestaby, Jørn Christensen og Palle Krüger. Repertoaret deres består selvsagt utelukkende av Neil Young-låter.

Lars Fredrik Beckstrøm (født 22.01.1960) har gitt ut tre soloplater med eget materiale. Debuten skjedde med ”Tett i tett” i 1992, mens oppfølgeren ”Lykkens kalosjer” kom i 1997. Beckstrøms foreløpig siste soloplate er ”Helium” og kom i 2003.

Lars Lundevall har gitt ut et soloalbum, ”Days of Fuzz” (2004) under pseudonymet Mr. Smith.