Gluecifer

Mer om: Gluecifer

Av Rune Johansen.

Gluecifer ble grunnlagt i Oslo i 1994. Først på øvingslokalet var Captain Poon og Glueros som ble komplettert av Biff, Jon og Sinduru.

Bærumsguttene, med bosted i Oslo, hadde fartstid fra det rocka undergrunnsmiljøet gjennom sitt virke i Angst, Piledriver og The O-Men. Angst hadde gitt ut noen singler, mens O-Men hadde vært support for Mudhoney og Pearl Jam og gitt ut CD.

95: Dønker + Satan

Deres første utgivelse kom i 1995. ”God’s Chosen Dealer” ble spilt inn i februar og trykket i 500 eksemplarer. Gluecifer tråkket til med aggressiv pønk/rock’n’roll/metal og limsniffer-image med boblevest, støvler og plastpose på scenen.

EPen ”Dick Disguised As Pussy” kom i 1996 og inneholdt 8 låter. Coveret viste et manipulert bilde av deres tidligere trommis og det kvinnelige kjønnsorgan. EPen var innspilt av Petter Baarlie (Backstreet Girls) i mars 1996. Sammen med den første singelen ble EPen til CDen ”Nineteen Inches of Rock” senere det året.

96: Quarts "Go' overraskelse"

Et mindre gjennombrudd kom i juli da Gluecifer åpnet et forrykende rockeball på Quart. Bendiksbukta var blitt gjort om fra camping-område til scene, og på fredagen åpnet Gluecifer før Motorpsycho, Fear Factory, Slayer og Ministry gjorde resten av kvelden. Dagen etter meldte Dagbladet om Gluecifer som selve ”Go’ overraskelsen”.

Gluecifer ble godt mottatt i Sverige og skrev kontrakt med plateselskapet White Jazz i 1997. Før kontrakten ble underskrevet hadde bandet vendt seg mot stå-på-rock’n’roll og spilt inn debutalbumet ”Ridin’ The Tiger” i Sunlight Studios i Stockholm.

97: Rock'n'Roll i Sverige

”Ridin’ The Tiger” ble utgitt i juni 1997, med ”Leather Chair” som albumets eneste singel. Petre spilte albumkuttet ”Rock’n’Roll Asshole” hyppig, anmeldelsene var positive, men Gluecifers nedslagsfelt var større over grensen.

Albumet inneholdt en coverversjon av 1987-hiten ”Prime Mover” til britiske Zodiac Mindwarp & The Love Reactions og som en hyllest til deres inspirasjonskilder var etternavnene til ni rockegitarister kreditert på låtene.

Coverversjoner

Gluecifer har fortsatt å inkludere coverversjoner på egne utgivelser med Ted Nugents ”Cat Scratch Fever” og ”Just What The Doctor Ordered”, Rose Tattoos ”Remedy”, The Leather Nuns ”Son of a Good Family”, Thin Lizzys ”Thunder and Lightning”, Small Faces ”Wham Bam Thank You Mam”, Backstreet Girls ”Going Down”, Status Quos ”Drifting Away” og Cheap Tricks ”Surrender”.

Den svenske avisen Expressen omtalte Gluecifer i 1997 som ”et av verdens kuleste band” og kåret ”Ridin’ The Tiger” til å være årets beste album.

Sammen med sine svenske venner i The Hellacopters ga Gluecifer ut EPen ”Respect The Rock” mot slutten av 1997. Gluecifer-låtene var hentet fra ”Ridin’ The Tiger”.

98: Scandinavian Rock-bølgen

Bandene var gallionsfigurer i Scandinavian Rock-bølgen (som også inkluderte Turboneger og Backyard Babies) og gjorde mange festival-jobber og turneer rundt om i Europa det neste året.

Tidlig i 1998 ble Danny Young bandets nye trommeslager etter at Glueros valgte å prioritere sitt andre band, Kåre & The Cavemen (senere Euroboys).

I løpet av sommeren 1998 gjorde Gluecifer ferdig innspillingen av andrealbumet ”Soaring With Eagles At Night To Rise With The Pigs In The Morning”. Albumet ble møtt med sterke kritikker både i inn- og utland ved utgivelse, men den store responsen for Gluecifer og kompromissløs rock lot vente på seg i Norge.

EPen ”Gary O’Kane” ble spilt inn like etter albumet og utgitt i USA av Man’s Ruin Records . 10-tommeren ble senere utgitt på splitt-CDen ”Respect The Rock America” med The Hellacopters.

99: Nye Øya, Roskilde & USA

I mars delte Gluecifer scene med blant andre Queens of The Stone Age og Fu Manchu på SXSW i Texas, der også trønderske Motorpsycho representerte de norske fargene.

Da den nye Øya-festivalen ble arrangert for første gang i slutten av juni 1999 var Gluecifer hovedattraksjon. Bak den nye Øya-festivalen var rockeklubbene So What, Last Train og Paragrafen og satsingen var utelukkende norsk det første året. Kun 1200 tilskuere var tilstede i fossregnet på Kalvøya der blant andre We, Cato Salsa Experience, Madrugada, Midnight Choir, Jaga Jazzist og BigBang spilte.

Uken etterpå hadde Gluecifer æren av å åpne Roskilde-festivalen foran 10.000 tilskuere og to dager etter spilte de for 40.000 i Tyskland.

SubPop

I løpet av høsten dro Gluecifer til USA. Bandet undertegnet lanseringskontrakt med USAs største uavhengige plateselskap, SubPop, som hadde stått bak store deler av grunge-bølgen med de tidlige utgivelsene fra Nirvana og Mudhoney. Den første SubPop-utgivelsen til Oslo-rockerne var splitt-singlen ”Rock ’n Roll” med amerikanske Murder City Devils.

Gluecifer fikk turnestøtte fra utenriksdepartementet for å gjøre en tre uker lang USA-turne i oktober/novemver. Der dro de rundt i support-rollen for de britiske heavy metal-dinosaurene Motörhead og det amerikanske rockebandet Nashville Pussy.

Sammen med bergens-poperne Poor Rich Ones, Sister Sonny og Kings of Convenience var Gluecifer igjen på plass under SXSW i mars.

00: Ramones-produsent

I april 2000 kom Gluecifers tredje album ”Tender Is The Savage”. Innspillingen var gjort i Malmø med amerikaneren Daniel Rey (Ramones, Misfits) som produsent. Resultatet fikk varm mottagelse og ble blant annet valgt til Ukas Album på Petre.

Gluecifer toppet plakaten da den andre Øya-festivalen ble arrangert i juni. Utover sommeren spilte Gluecifer på Arvika-festivalen og turnerte gjennom Europa i september.

Albumet hadde vært tilgjengelig i USA fra SubPop i en måned, da bandet fikk beskjed om at deres 2 måneder lange support-turne med 50 konserter var kansellert. Hendelsen satte sluttstrek for samarbeidet, og Gluecifer ble frigitt fra kontrakten.

01: Kompis-band på Quart

Sommeren 2001 var Gluecifer tilbake i Bendiksbukta under Quart-festivalen, denne gangen som oppvarming for Queens of The Stone Age og Motörhead.

I februar 2002 kom singelen ”Easy Living”, utgitt av deres nye plateselskap, Sony. Låta ble raskt A-listet av Petre og ga Gluecifer deres første Topp20-plassering.

Norsk rock var i frammarsj og ble omsatt hyppigere på platebutikkene. Albumet ”Basement Apes” var innspilt i ro og mak det foregående året, i motsetning til bandets tidligere utgivelser.

02: Norsk Rock slår til

Nå hadde Gluecifer et stort plateselskap i ryggen som brukte 600.000 kroner på plateinnspillingen. Produsent Kåre Christoffer Vestrheim ga bandet et bredere lydbilde, og med proff miksing signert Ulf Holand (a-Ha, Ble Canto) ble resultatet deres beste plate så langt. ”Basement Apes” var Ukas Album på Petre, mottok topp anmeldelser og gikk inn på 2.plass på VG Lista Topp40.

I Norge solgte albumet 17.000, mer enn alle deres foregående utgivelser til sammen. I løpet av året spilte Gluecifer over 100 konserter og bandet fikk strålende kritikker både fra inn- og utland.

To dager før Gluecifer og Iggy Pop toppet plakaten på Norwegian Wood-lørdagen spilte Oslo-rockerne på Hultsfred-festivalen, der for øvrig Turboneger gjorde sitt comeback.

Kings of Rock

Deres selvutnevnte rang som ”Kings of Rock”, som hadde fulgt bandet på omslag og i omtaler siden starten, var i ferd med å bekrefte seg i Norge.

Gluecifer tok ferie første halvår 2003, før de i august gikk tilbake i Bruket Studio utenfor Sarpsborg med Kåre Christoffer Vestrheim som produsent. ”Automatic Thrill” var ferdig innspilt i oktober, men fans og anmeldere måtte vente til slutten av januar 2004 før det ble utgitt.

04: Monster-turne

Albumet mottok strålende anmeldelser og ble Ukas Album på Petre. De britiske musikktidningene Kerrang! og NME bejublet utgivelsen og ble ofte sitert i norsk media.

Etter en kort tre ukers Norgesturne tok Gluecifer fatt på Europa. I løpet av 53 dager fra slutten av februar skal bandet spille 46 konserter i 17 land. Flesteparten av konsertene er som support for det amerikanske metalbandet Monster Magnet, som Gluecifer deler plateselskap (SPV Steamhammer) med i utlandet.

Gluecifer

Captain Poon (eg. navn) Arne Skagen f. 1974, gitar
Biff Malibu (eg. navn) Frithjof Jacobsen f. 1969, vokal
Raldo Useless (eg. navn) Rolf Yngve Uggen f. 1968, gitar
Danny Young f. 1971, trommer
Stu Manx (eg. navn) Stig Amundsen f. 1971, bass

Jon Average (eg. navn) Jon Hernæs f. 1971, bass
Glueros Backpacker (eg. navn) Anders Møller, trommer
Sinduru Gone (eg. navn) Sindre Goksøyr, gitar

Album

Ridin’ The Tiger (White Jazz – 1997)
Soaring With Eagles At Night To Rise With The Pigs In The Morning (White Jazz – 1998)
Tender Is The Savage (White Jazz – 2000)
Basement Apes (Sony – 2002)
Automatic Thrill (Sony – 2004)

(Samling) Nineteen Inches of Rock (Tiger/Hit Me! – 1996)