Vidar Busk

Av Per Kristian Johansen.

Vidar Busk fra Langesund startet sin musikalske karriere som bassist i et kjellerband, bare 11 år gammel. Etter to år gikk han til anskaffelse av gitar. Hans store drøm som 13-åring var å få være med munnspilleren Rock Bottom og hans Silver King Band, og som 15-åring fikk han innpass som maskot i bandet.

Rock Bottom

Etter å ha blitt invitert av munnspilleren Rock Bottom (hvis egentlige navn er David C York), dro Vidar og faren til Florida, der Vidar raskt avanserte fra maskot til gitarist i bandet.

Rock Bottom foret Vidar med 50-tallsstoff, og sendte han til frisøren for å bli kvitt det lange håret. Deretter var det bare 50-tallssleik og dress som gjaldt. Etter en tid dro faren hjem, og Vidar turnerte med Rock Bottom på utallige strippeklubber og barer i Alabama, Florida, Georgia og Mississippi.

Arrestert i USA

Vidar måtte fornye visumet hvert halvår, men i 1990 ble han arrestert på flyplassen og sendt tilbake til Norge. Vidar syntes ikke det var så ille å komme tilbake til det norske musikkmiljøet, og turnerte landet rundt sammen med "The B3 Blues Band". Etter hvert startet Vidar sitt eget band, Vidar Busk & His True Believers, og fortsatte å spille på klubber og barer i hele landet.

Etter flere opptredner på Oslo Bluesklubb, tenkte lederen Eric Malling, at det var for galt at Vidar Busk ikke var tilgjengelig på CD. Sammen med sponsorer startet han et eget plateselskap for å gi ut Vidar Busk og et par andre norske bluesartister.

Prisbelønnet platedebut

I 1997 platedebuterte Vidar Busk & His True Believers med platen "Stompin' Our Feet With Joy", - en 50-tallsinspirert plate med en blanding av swing, jumpblues og rockabilly med flere forrykende låter. Platen ble produsert av Johnny Augland.

Debutplaten kom ut til Notodden Blues Festival, der Busk samtidig ble belønnet med NBFs Bluespris. "Stompin' Our Feet With Joy" endte på 7000 solgte eksemplarer, noe som fikk plateselskapet Warner til å få opp øynene (og ørene) for artisten.

Kom tilbake med rock

I januar 1998 dro Vidar til USA for å skrive flere låter med Rock Bottom. Samarbeidet resulterte i plata "I Came Here To Rock", som ble rost i skyene av kritikerene. Platen ble produsert Johnny Augland og co-produsert av Vidar selv.

"I Came Here To Rock" solgte over 10.000 eksemplarer. Vidars uttrykk var fortsatt en salig blanding av swing, jumpblues og rockabilly. Vidar Busk fikk prisen for «Årets artist» under Spellemannprisen i 1999.

Terningkast 6

I 1999 kom "Atomic Swing", som var Vidar Busks tredje soloplate. På denne platen hadde Vidar skrevet flere låter med amerikaneren R.C. Finnigan, som også har bidratt med låter til andre norske artister som Jørn Hoel og Torhild Sivertsen. Platen ble produsert av Johnny Augland, som også var med å skrev flere av låtene.

Platen ble, som de to første, kritikerrost og fikk terningkast 6 av VG. Fortsatt eksperimenterte Vidar med swing, jumpblues og rockabilly, men denne gangen hadde låtene mer trøkk, og var arrangert med både blåsere, orgel og strykere.

Året 2000 gikk hovedsaklig med til turnéring for Vidar Busk & His True Believers.

U-sving

"Venus, Texas" ble omtalt som den største "u-svingen" i norsk platebransje. Vidar, som tidligere var kjent for swing, jumpblues og rockabilly-musikk, endret stilart til en sjanger få klarte å plassere i noen av de ovennevnte.

Resultatet ble over 20.000 solgte plater og uhemmet ros fra kritikerene, så vel som publikum. Platen ble denne gang produsert av Anders Engen i Studio Nova og Warner Music Norway var utgiver. Vidar hadde nå beveget seg over til en litt mykere og soulpreget stilart med referanser til flere sjangre.

Nye veier

Vidars radikale nytenkning fra forrige plate fortsatte på hans neste utgivelse, og i 2003 kom oppfølgeren "Love Buzz". Sammen med Anders Engen, Audun Erlien og Ulf Holand dro Vidar Busk til New Orleans og spilte inn råmateriale til platen.

Etter en stund hadde låtene modnet seg, og det var bare å plukke fra råmaterialet. Denne gangen hadde Vidar Busk skrevet alle låtene selv, og platen ble produsert av Anders Engen. Selv om platen beveger seg innom flere sjangre, beholdt Vidar mye av sitt blues-uttrykk, bare mer urbant og nyskapende.

Busk dro også inn de to svenske rapperne Eye-n-I og Profilen fra Bananrepublikken. "Love Buzz" hevdes av mange å være en plate som unndrar seg kategorisering og oppleves som noe av det mest egenartede som er utgitt i Norge.

Album

Stompin Our Feet With Joy (Blue Mood Records
- 1997)
I Came Here To Rock (Warner - 1998)
Atomic Swing (Warner - 1999)
Venus, Texas (Warner - 2001)
Love Buzz (Warner - 2003)
Guitarmageddon (med Kid Andersen og Junior Watson) (Grappa - 2005)
Starfish (WEA - 2005)